Lovende resultater med stor postsmolt i sjøanlegg
«Vi har først og fremst bevist at stor smolt fungerer», sier Kjetil Ørnes. Han er konstituert regiondirektør i Grieg Seafood Rogaland, regionen hvor Grieg Seafood driver pilotprogrammet på stor smolt.
I de første stadiene av livet blir laks oppdrettet i ferskvannsanlegg på land. I tradisjonell lakseoppdrett overføres fisken til sjøen når den har gjennomgått smoltifiseringsprosessen, som gjør den fysiologisk klar for et liv i saltvann. Grieg Seafoods strategi for stor postsmolt innebærer imidlertid at fisken får vokse over lengre tid på land, også etter smoltifiseringen, eller i lukkede anlegg i sjø. Dermed forkortes tiden i åpne merder med flere måneder.
I 2014 var gjennomsnittsvekten på laks som ble satt ut i sjøanlegg hos Grieg Seafood Rogaland 90 gram. I 2020 var gjennomsnittsvekten ved utsett i sjø rundt 400 gram.
Utsett av stor smolt har skjedd trinnvis på den måten at det over tid er blitt satt ut stadig større smolt. Kjetil har vært i lakseoppdrettsnæringen i over 30 år, og kjenner laksens biologi bedre enn de fleste. Hans innstilling er at en må bruke tid på å teste ut hva som fungerer, på fiskens premisser, og man må ikke gå for langt på kun et steg.
«De siste årene har vi testet utsett av fiskegrupper i mange forskjellige størrelser fra landanlegg til sjøanlegg. Vi mener at vi kan konkludere med at fisk i flere forskjellige vektgrupper trives og vokser godt. Da vi lanserte vårt program for stor smolt for noen år siden trodde vi at det ville fungere, men vi kunne ikke være sikre uten å ha prøvd», forklarer Kjetil.
Færre lusebehandlinger og mindre sykdom
Grieg Seafood tror at overgangen til større smolt vil gi både mer bærekraftig og lønnsom produksjon. Kortere tid i åpne sjøanlegg reduserer tiden laksen er eksponert for lus, skadelige alger og sykdom. I tillegg blir det kortere intervaller mellom hver brakkleggingsperiode. Dermed kan vi oppnå vårt mål om redusert miljøpåvirkning, forbedret fiskevelferd, kvalitet, bedre biologisk kontroll og lavere dødelighet. Samt lavere kostnader i produksjonen.
«Vi er fremdeles i starten av vår satsing på større smolt, men så langt ser det veldig lovende ut», sier Kjetil. «En ting vi har opplevd så langt er at stor postsmolt trenger færre lusebehandlinger. Et eksempel på dette er vår lokalitet Store Teistholmen, hvor vi i 2020 hadde en gruppe stor smolt og en gruppe vanlig smolt. Sammenliknet med hverandre hadde vi 50 % færre lusebehandlinger på den største smolten», forteller Kjetil.
Han fortsetter med å fortelle at bukspyttkjertelsykdom (PD) har vært en av de største biologiske utfordringene i Rogaland, og denne sykdommen har hatt en negativ innvirkning på fiskens overlevelse, velferd, vekst og kvalitet.
“Vi fant ut at PD ofte oppstår på slutten av laksens produksjonssyklus, like før slakting. I 2017 hadde vi PD på mer enn halvparten av oppdrettsanleggene våre, mens vi i 2020 bare hadde ett utbrudd. Vi mener dette indikerer at kortere tid i åpne sjøanlegg reduserer risikoen for PD. Etter at vi hadde slaktet gruppen av stor smolt på Store Teistholmen i fjor fikk vi et utbrudd av PD i gruppen med den vanlige smolten, som enda ikke hadde oppnådd slaktevekt, og derfor var igjen i anlegget.»
Bruk av stor postsmolt, som gir forkortet tid for fisken i sjø, gjør altså tradisjonell produksjon av laks i sjøanlegg mer bærekraftig, og er bedre for fiskens velferd.
Tilpasser seg en ny produksjonssyklus
Analyser av såkalte «big data» støtter ytterligere opp om at vår strategi på stor smolt er riktig. Grieg Seafood har benyttet dataanalyser for bedre å forstå utbrudd av vintersår, ILA og PD i sine norske regioner, og disse analysene bekrefter vår antakelse om at det er store fordeler med å redusere tiden laksen er i sjø.
Likevel er det behov for mer uttesting og et større erfaringsgrunnlag før vi trekker endelige konklusjoner.
«Selv om det ser lovende ut må vi få frem flere generasjoner før vi kan si noe sikkert. Med en produksjonssyklus på 2–3 år for hver laks tar det alltid tid å konkludere i lakseoppdrett. Biologi er veldig komplisert», understreker Kjetil.
“Oppdrett med stor smolt er nytt, og vi har mye å lære om hvordan laksen kan bli så robust som mulig før sjøfasen. Eksempelvis har vi prosjekter hvor vi ser på optimalisering av lys-, temperatur-, saltholdighet- og vaksinasjonsprogrammer for produksjon av stor smolt”, sier Kjetil.
Kortere tid i sjø gir forbedret fiskevelferd og redusert miljøpåvirkning.
Enda kortere tid i sjø
Grieg Seafood vil benytte kunnskapen og erfaringene fra Rogaland når vi skal utvide og utvikle produksjonen av stor smolt i Finnmark, British Columbia og Newfoundland de neste årene.
I mellomtiden vil Kjetil og teamet hans i Rogaland fortsette å redusere tiden laksen tilbringer i sjø. Både landanlegg og det semi-lukkede sjøanlegget FishGloben brukes til å produsere stor postsmolt i regionen. Større smolt er en viktig brikke i selskapets plan om å slakte 35 000 tonn laks innen 2025, også fordi utsett av stor postsmolt gir bedre utnyttelse av Grieg Seafood Rogaland sine tillatelser i sjø.
”I 2022 tar vi sikte på å sette ut fisk i sjøanleggene våre med en gjennomsnittsvekt på 600 gram. I 2025 håper vi å ha økt vekten ytterligere, og sette ut fisk som i gjennomsnitt er omtrent 750 gram. Det er ingen tvil om at stor postsmolt er en del av fremtidens bærekraftige lakseoppdrett. Det gir oss det beste fra både landbasert og sjøbasert produksjon", avslutter Kjetil.